AI kommer til å påvirke hvordan revisjon utføres. Det avgjørende spørsmålet er ikke bare hvor raskt teknologien tas i bruk, men hvem som får være med og forme den.
Hvis AI-verktøy utvikles uten tett involvering fra revisorer, risikerer vi løsninger som produserer raske svar uten å støtte kravene som preger selve revisjonsarbeidet: dokumentasjon, faglig skjønn og etterprøvbarhet.
Derfor bør revisorer ikke bare være sluttbrukere av ferdige AI-verktøy. De bør være med og definere hvordan verktøyene arbeider, hva de viser og hvor de skal stoppe.
Effektivitet er ikke nok
Det er lett å måle AI på hvor mye tekst den produserer, eller hvor raskt den foreslår en konklusjon. I revisjon er ikke fart alene et godt mål.
Arbeidet må også kunne forstås, vurderes og kontrolleres. Det må være mulig å se hvilket grunnlag et forslag bygger på, hva revisor faktisk vurderte, og hvordan den endelige beslutningen ble tatt.
Et AI-verktøy for revisjon må derfor gjøre mer enn å levere et svar. Det må støtte en arbeidsflyt der kilder, forslag, menneskelige valg og godkjenninger henger sammen.
Tre ting AI-verktøy må støtte
Dokumentasjon som følger arbeidet
Når AI brukes til å finne sammenhenger eller foreslå videre arbeid, må grunnlaget være synlig. Revisor bør kunne gå tilbake til kilden og forstå hvorfor forslaget oppstod.
God dokumentasjon handler ikke om å lagre mest mulig tekst. Den handler om å bevare den røde tråden fra kilde til vurdering og beslutning.
Faglig skjønn som er synlig
AI kan foreslå. Revisor må vurdere.
Det skillet må være tydelig i verktøyet. Et forslag kan aksepteres, justeres eller avvises, men det bør alltid være synlig hva som var maskinens bidrag og hva som var revisors beslutning.
Slik beholdes ansvaret hos mennesket, samtidig som teknologien kan avlaste deler av det repeterbare arbeidet.
Etterprøvbarhet i gjennomgangen
Gjennomgangen bør ikke starte med detektivarbeid. Den som kontrollerer arbeidet i etterkant, bør kunne se:
- hvilket grunnlag som ble brukt
- hvilket forslag AI-verktøyet ga
- hvilke endringer revisor gjorde
- hvem som vurderte og godkjente resultatet
Når dette sporet er tydelig, blir det enklere å diskutere kvaliteten i arbeidet — ikke bare sluttresultatet.
Revisorer må inn før verktøyene er ferdige
Faglig involvering bør ikke begrenses til en brukertest rett før lansering. Revisorer bør bidra når arbeidsflyten, beslutningspunktene og kontrollmekanismene utformes.
Det er her de viktige spørsmålene kommer frem: Hvilke kilder må være synlige? Når skal verktøyet be om en vurdering? Hva må dokumenteres hvis revisor avviker fra et forslag? Hva trenger den som gjennomgår arbeidet for å forstå det uten ekstra forklaring?
Svarene kan ikke defineres av teknologien alene. De må formes av menneskene som kjenner revisjonsfaget og står ansvarlige for arbeidet.
Slik tenker vi når vi bygger Revly
Vi bygger Revly sammen med revisorer. Retningen er enkel:
- Kilder skal kunne kobles til arbeidet de underbygger.
- AI-forslag skal skilles fra revisors vurdering og beslutning.
- Endringer og godkjenninger skal danne et forståelig spor.
- Mennesket skal beholde den faglige kontrollen.
Målet er ikke bare å effektivisere det repeterbare. Målet er å gjøre det lettere å se grunnlaget, ta et informert valg og kontrollere arbeidet i etterkant.
Fem spørsmål revisjonsfirmaet bør stille
Før et AI-verktøy tas inn i revisjonsflyten, er det verdt å stille fem konkrete spørsmål:
- Hvilken oppgave skal teknologien faktisk hjelpe med?
- Kan revisor se hvilke kilder et forslag bygger på?
- Hvor ligger den menneskelige vurderingen og godkjenningen?
- Kan den som gjennomgår arbeidet følge sporet uten å rekonstruere prosessen?
- Hva skjer når forslaget er feil, irrelevant eller må justeres?
Disse spørsmålene gjør diskusjonen mer konkret. De flytter oppmerksomheten fra hva AI kan produsere, til hvordan teknologien kan inngå i forsvarlig faglig arbeid.
En faglig samtale vi bør ta nå
AI i revisjon er ikke bare et teknologiprosjekt. Det er også et spørsmål om arbeidsform, ansvar og kvalitet.
Jo tidligere revisorer deltar i utviklingen, desto større er muligheten for å forme verktøy som støtter faget — i stedet for å presse faget inn i en generell teknologisk arbeidsflyt.
Vi vil gjerne høre hvor du mener AI kan gi mest verdi, og hvor grensen bør gå. Den samtalen er nødvendig hvis vi skal bygge verktøy som både sparer tid og bevarer den faglige kontrollen.
Artikkelen bygger videre på LinkedIn-innlegget «Revisorene bør være med og forme AI-verktøyene», publisert 7. august 2026.